| Chapter 130 |
1 |
En sang ved festreisene. Av det dype kaller jeg på dig, Herre!
|
2 |
Herre, hør min røst, la dine ører akte på mine inderlige bønners røst!
|
3 |
Dersom du, Herre, vil gjemme på misgjerninger, Herre, hvem kan da bli stående?
|
4 |
For hos dig er forlatelsen, forat du må fryktes.
|
5 |
Jeg bier efter Herren, min sjel bier, og jeg venter på hans ord.
|
6 |
Min sjel venter på Herren mere enn vektere på morgenen, vektere på morgenen.
|
7 |
Vent på Herren, Israel! For hos Herren er miskunnheten, og megen forløsning er hos ham,
|
8 |
og han skal forløse Israel fra alle dets misgjerninger.
|