| Chapter 92 |
1 |
En salme, en sang til sabbatsdagen.
|
2 |
Det er godt å prise Herren og å lovsynge ditt navn, du Høieste,
|
3 |
å kunngjøre din miskunnhet om morgenen og din trofasthet om nettene
|
4 |
til tistrenget citar og til harpe, til tankefullt spill på citar.
|
5 |
For du har gledet mig, Herre, med ditt verk, jeg jubler over dine henders gjerninger.
|
6 |
Hvor store dine gjerninger er, Herre! Såre dype er dine tanker.
|
7 |
En ufornuftig mann kjenner det ikke, og en dåre forstår ikke dette.
|
8 |
Når de ugudelige spirer som gresset, og alle de som gjør urett, blomstrer, så er det til deres ødeleggelse for evig tid.
|
9 |
Men du er høi til evig tid, Herre!
|
10 |
For se, dine fiender, Herre, for se, dine fiender forgår; alle de som gjør urett, blir adspredt.
|
11 |
Og du ophøier mitt horn som villoksens; jeg er overgytt med frisk olje.
|
12 |
Og mitt øie ser med fryd på mine motstandere; mine ører hører med glede om de onde som står op imot mig.
|
13 |
Den rettferdige spirer som palmen; som en seder på Libanon vokser han.
|
14 |
De er plantet i Herrens hus, de blomstrer i vår Guds forgårder.
|
15 |
Enn i gråhåret alder skyter de friske skudd; de er frodige og grønne
|
16 |
for å kunngjøre at Herren er rettvis, han, min klippe, og at det ikke er urett i ham.
|